• Carl Christian Strømberg

Nei, det er ikke bare å klatre opp på taket og skru fast noen solcellepaneler


I et industriområde i Fredrikstad bryner Simon Løining og Pedrag Kamenic seg på de ul


ike utfordringene de kan møte på som montører i Solcellespesialisten. Mens Løining er tømrer og nyansatt i avdelingen i Stavanger, har Kamenic flere års erfaring fra avdelingen i Trondheim. Nå er de begge i Fredrikstad på en ukes kursing i den nye treningsparken som Solcellespesialisten har investert i.


– Her har vi satt opp sju tak, med forskjellige taktekkingsløsninger på hver side. Det representerer de aller fleste utfordringer vi møter på ute hos ulike kunder, forteller Ole Johannessen, som er ingeniør og jobber som prosjektleder i Solcellespesialisten.

For det å sette opp et solcelleanlegg er ikke så enkelt som å klatre opp på taket og skru fast noen solcellepaneler. Solcelleanlegget blir del av takkonstruksjonen, så man må ta høyde for gjeldende snø- og vindlast, økt punktbelastning og ikke minst at taket må forbli vanntett. Dessuten skal man tenke på sikkerheten til mannskapet og følge alle regler for sikkert arbeid i høyden.


– Type taktekke, takhellingen, den lokale snø- og vindlasten for den aktuelle kommunen det monteres i, og senteravstanden mellom takstolene tar vi høyde for i prosjekteringen, danner grunnlag for beregningen av hvor mange fester som skal til for at taket skal tåle snøtrykket og vindløftet, forklarer Johannessen.

Dermed er det beregnet hvor mange festekroker som må til for hvert enkelt tak før montøren kommer, men alle tak representerer likevel ulike typer utfordringer for montørene. Festekrokene til skinnene som panelene festes i må skrus fast gjennom sløyfene og inn i bæringen under, noe som innebærer å løfte vekk takstein. Noen typer takstein er enkle å dytte på for å få tilgang, mens andre er har sporløsninger som gjør det ekstra krevende å ta dem løs og sette dem på plass igjen etterpå – eller de er til og med skrudd fast eller festet med stormklips for å møte krav til vindlast.

Det kan være gammel takstein som er porøse og skjøre, det kan være Decra-takpanner som krever at man trår svært forsiktig, det er trapesplater og bølgeblikk som er svært glatt å gå på, og det er shingeltak og papptak hvor man må påvise hvor bæringen under befinner seg. Båndtekket, falset tak og nye typer flat takstein er også i ferd med å bli populært, slik at disse også er representert i treningsparken, slik at montørene får trent på en rekke typer scenarioer.


Derfor blir det tett

En solcellemontør må altså ha full kontroll på hvordan taket er konstruert. Taket må tåle den ekstra belastningen som anlegget representerer også når snøen ligger tykk på taket eller vinden river i panelene. Det skal dessuten tåle reale regnbyger, slagregn, haglbyger og snøsmelting gjennom levetiden på 30 år eller mer. Og det er ikke alltid at takene er bygd slik de burde.

– Det hender at vi møter på tak der sløyfene er lagt unøyaktig og dermed utenfor bæringen under, forteller Johannesen.

Her ligger også forutsetningen for et tett solcelletak. Når kroksystemet skrus fast gjennom sløyfene og inn i takstolene under forblir taket tett. Skrus det inn i en sløyfe som ligger utenfor bæringen og tvers gjennom undertaket uten å treffe noe på undersiden, vil det oppstå lekkasje. I verste fall vil vann da trenge inn i både tak og vegger.

– Montørene møter også på gamle tak der taksteinen ligger og bølger bortover fordi lektene har forskjøvet seg. Panelene er jo helt flate, så da må de ta høyde for krummingen under. Derfor har vi med vilje satt opp et slikt bølgende tak i treningsparken, sier Johannesen.



40% bedre effektivitet

Hos Solcellespesialisten består hvert monteringslag i hovedsak av en tømrer og en elektriker, og alle montører skal gjennom kursingen i treningsparken. Målet er å etablere en felles standard for alle avdelingene i hele landet.

– Ved å trene sammen med andre montører her, drilles vi på en felles standard, forteller Kamenic, som mener kurset har vært veldig nyttig selv om han har erfaring fra mange forskjellige solcelleprosjekter.

Og nettopp det er sjefen sjøl veldig opptatt av:

– Du skal kunne se at et anlegg er levert av Solcellespesialisten, uansett hvor i landet det er, sier grunnlegger og daglig leder Carl Christian Strømberg.

– Å levere den kvaliteten som gjør at et anlegg kan vare i 30 år er krevende. Det er viktig å velge en leverandør som kan utføre montasjen etter alle lover og regler, og som dessuten har erfaringen som skal til for å møte utfordringene knyttet til alle tenkelige typer tak. Som Norges største leverandør av solcelleanlegg til næringsbygg og eneboliger, garanterer vi for levering av kvalitetsanlegg, sier Strømberg.

I tillegg gjør kursene i treningsparken opplæringen av nye montører mer effektiv, og monteringslagene mer blir mer effektive i jobben:

– Vi ser allerede nå at de lagene som har vært på kurs i treningsparken er opptil 40% mer effektive enn de lagene som ikke har vært her ennå. Det vil komme kundene til gode i form av lavere pris, og oss til gode ved at vi kan levere enda flere anlegg, sier han.


Nye typer solcellepaneler

– Treningsparken gjør det også mye enklere for oss å teste ut nye løsninger. Her trenes det på anlegg som er integrert i taksteinen, med liggende eller stående paneler, på rene solcelletak og på utenpåliggende paneler. Vi har også fått utviklet og laget en ny type festekrok for Decra-tak her i Norge, og den har vi kunne teste ut her, sier Strømberg.

Kursdeltakerne Løining og Kamenic har flyttet seg til et rent solcelletak, populært kalt solcelleskifer. Panelene løftes på plass og monteres under kyndig veiledning fra kurslederne. Senere skal de gjenforenes med sine makkere, elektrikerne, som for øyeblikket er ute på et prosjekt for å fullføre sin del av kurset, og returnere til henholdsvis Stavanger og Trondheim.

– Det har vært veldig lærerikt og nyttig. Nå gleder jeg meg til å komme i gang, sier Løining, før han pakker varerommet og setter seg bak rattet i sin Solcellespesialisten-bil med kurs for Stavanger.


402 views0 comments

Recent Posts

See All